Å forstå en server du har arvet: les før du endrer

En Proxmox du ikke har bygget har havnet i fanget ditt. Den som bygde den er borte, det finnes ingen dokumentasjon, og nå er du ansvarlig. Første instinkt i den situasjonen er å pirke borti noe og se hva som skjer. Det er nettopp det man ikke skal gjøre først, for du vet ennå ikke hva som henger sammen med hva.

Den første uka er en leseuke. Alle spørsmålene under kan besvares uten å endre noe.

Første spørsmål: hva kjører her

Ikke hvor mange maskiner det finnes, men hvilke av dem som faktisk gjør et arbeid. På arvede servere står det nesten alltid avslåtte maskiner ingen tør slette. Du skal ikke slette dem nå, du skal bare føre dem opp.

Andre spørsmål: hvor ligger hver maskins disk fysisk

Dette er spørsmålet listevisninger besvarer dårligst, og det er spørsmålet som avgjør mest. For svaret forteller deg dette: tar én disks død med seg én maskin, eller åtte.

Følg kjeden helt ut: maskin, virtuell disk, lagring, pool, fysisk disk. Å se at de virtuelle diskene til åtte maskiner lander på den samme fysiske disken er det mest verdifulle du kan lære om den serveren.

Tredje spørsmål: hva finnes det kopier av, og hvor gammel er den nyeste

Ikke se på om kopieringsjobber finnes, se på alderen til den nyeste kopien. Å finne en jobb som har stanset i stillhet er vanlig på arvede oppsett, og å få vite det første uka koster langt mindre enn å få vite det i sjette måned.

Fjerde spørsmål: hvem kommer inn her

Ikke hvor mange brukere det finnes, men hvem som får lov til hva. I arvede systemer ligger kontoer etter folk som har sluttet, glemte automatiseringsnøkler og rettigheter ingen husker å ha gitt. Skriv ned disse også, foreløpig.

Femte spørsmål: hvor langt på etterskudd er den

Se på ventende oppdateringer og på om det finnes en kjerne installert, men ikke startet om til. Det andre teller: maskinen kan se oppdatert ut mens den i virkeligheten kjører på den gamle kjernen.

Fella "den har kjørt i to år, altså er den solid"

Driftstid er ikke helse, den er fraværet av en omstart. En maskin som har kjørt i to år er en maskin som har vært uprøvd i to år. Tjenester startet for hånd og aldri lagt til i oppstarten, monteringer aldri skrevet inn i oppsettet, alt dette står uprøvd i de to årene og kommer ut samlet ved første omstart.

Derfor bør den første planlagte omstarten på en arvet server skje på et tidspunkt du velger, med en kopi i hånda. Tidspunktet du ikke valgte kommer før eller siden.

Skriv ned det du finner

Dokumentet du skriver den første uka er dokumentet som redder deg i sjette måned. Det trenger ikke være langt: hvilken maskin gjør hva, hvor disken dens ligger, om den har en kopi, hvem som når den. Selv fem linjer er uendelig mye bedre enn ingenting.

Ikke slett noe på en stund

En umerket maskin ingen kan plassere er en risiko, men å slette den er en større risiko. Slå den av og vent. Skriker ingen på to uker, da bestemmer du. Å lære etter å ha slettet kan ikke angres; å lære etter å ha slått av er én knapp.

Hva Atlas gjør

Atlas tegner to kjeder, og på en arvet server er det nettopp disse to kjedene du trenger.

Ressurskartet går fra maskinen helt ned til den fysiske disken: maskinen, dens andel prosessor og minne, den virtuelle disken, lagringen, poolen og nederst den ekte disken. Spørsmålet "hvor ligger egentlig disken til denne maskinen" besvares altså ved å følge linja, ikke ved å åpne oppsettet til hver maskin én for én. Å se at åtte maskiner lander på den samme disken skjer på den samme skjermen.

Nettkartet tegner den andre kjeden: maskin, bro, fysisk port, omverden. Til sammen kan du på en ettermiddag lese hvordan en server du ikke har bygget, ser ut.