Prosessortypen til en virtuell maskin: hvorfor standardvalget er tregt og hvorfor host ikke alltid er riktig

Når du oppretter en virtuell maskin, finnes det et felt som heter prosessortype, og det blir som regel stående på standardverdien. Den verdien er en ganske gammel, allmenn prosessormodell.

Dette er ingen forglemmelse, men et bevisst valg. Men å la det stå uten å vite hva det koster deg, er en forglemmelse.

Hvorfor standardvalget er så gammelt

Prosessormodellen som vises for en virtuell maskin, avgjør hvor den maskinen kan flyttes. En kjørende maskin kan ikke flyttes til en tjener som ikke støtter prosessoregenskapene den er blitt vist.

Å vise den eldste og mest allmenne modellen gir den bredeste forenligheten. Det er logikken bak standardvalget: den skal kunne dra hvor som helst.

Hva det koster

Moderne prosessorer har egne instruksjoner som gjør visse arbeider mange ganger raskere. Kryptering, komprimering, mediearbeid og avtrykksberegning drar direkte nytte av dem.

Den gamle standardmodellen skjuler disse instruksjonene for gjesten. Siden gjesten ikke ser dem, tar den den trege veien. Resultat: tjeneren din kunne gjort det arbeidet raskt, den virtuelle maskinen din kan det ikke.

Forskjellen er ikke liten. En tjeneste som krypterer, kan i den virtuelle maskinen bruke mange ganger tiden det samme arbeidet tar på tjeneren. Og den forskjellen dukker aldri opp noe sted som en feil; den kjennes bare som "her er det tregt".

Den andre ytterligheten: å vise tjenerens prosessor som den er

I den andre enden kan du sende tjenerens prosessor videre slik den er. Gjesten ser alle de moderne instruksjonene og kjører raskest mulig.

Prisen er like tydelig: den maskinen kan ikke flyttes mens den kjører til en tjener med en annen prosessor. Har du bygd en klynge, blir maskinen du vil flytte en vedlikeholdsnatt stående nettopp på grunn av denne innstillingen.

Valget er altså det samme byttet som stadig dukker opp i denne wikien: ytelse eller bevegelighet.

Tre situasjoner, tre svar

Har du én maskin, send tjenerens prosessor videre. Det finnes ingen steder å flytte, så det er meningsløst å betale for forenlighet.

Er tjenerne i klyngen like, kan du sende den videre også. Samme prosessor, samme egenskaper.

Er tjenerne i klyngen ulike, ta mellomveien: velg en navngitt moderne modell som alle støtter. Du får det meste av de moderne instruksjonene, og flyttbarheten bevares. Dette er den mest oversette og som regel den riktigste muligheten.

Den vanlige fellen

Det skjer i denne rekkefølgen: du starter med én maskin, setter prosessoren til tjenerens, måneder går, du kjøper en tjener nummer to og bygger en klynge, og når vedlikeholdsnatten kommer, flytter ikke maskinene.

I det øyeblikket husker ingen en innstilling gjort for måneder siden. Den dagen du bygger en klynge, gå gjennom prosessorinnstillingen på de eksisterende maskinene.

Hva du bør vite når du endrer

Å endre prosessormodell betyr å vise gjesten at maskinvaren har endret seg. Derfor krever endringen at maskinen stanses helt og startes på nytt; å starte på nytt innenfra holder ikke.

Enkelte operativsystemer merker en maskinvareendring også lisensmessig. Har du en slik gjest, regn med det før du gjør endringen.

Hva Atlas gjør

Atlas kjenner igjen de gamle standardprosessortypene og merker det når en maskin fortsatt kjører med en av dem.

Valget av nivå betyr noe her: dette er et forslag, ikke en advarsel. Grunnen er ærlig: standardvalget er ikke ødelagt, det virker. Det ligger bare ytelse igjen på bordet. Å kalle noe som ikke er ødelagt for en advarsel, senker verdien av ekte advarsler.

Merket ligger under overskriften ytelse, så det sier ikke "denne maskinen er satt opp feil", det sier "denne maskinen kunne vært raskere".

Og forslaget tar deg rett dit innstillingen ligger. Å fortelle noen at noe kan forbedres og så la vedkommende lete etter hvor det ligger, er bare så vidt bedre enn å ikke fortelle det.